Hans fulle navn var Robert James Fischer.
Født 9. mars 1943 Chicago IL.
Død 17. januar 2008 Reykjavik (64 år ! gammel, nær sagt selvfølgelig)
11. verdensmester 1972-1975
27 VM Boris Spasskij - Bobby Fischer
1972 Reykjavik
24 partier, verdensmester beholder tittelen ved uavgjort match
Fischer vant 12,5-8,5 7:3 i seire. Fischer ble den 11. verdensmesteren.
Etter at Fischer sur og skuffet over kun å ha blitt nr. 4 i kandidatturneringen i Curacao 1962, anklagde han russerne å ha rottet seg sammen mot ham. De spilte remiser mot hverandre for å spare krefter og så bruke all overskuddet mot Fischer. Fischer var jo som kjent en paranoiker, men studerer vi resultatlisten fra den turneringen ser vi at han kan ha hold i sine påstander. Det vil si, de tre første på lista Petrosjan, Geller og Keres, alle russere spilte bare remiser mot hverandre, mens de ikke var så nøye med å banke Kortsjnoj og Tal, også russere når de kunne. Kanskje disse ikke var helt med i gjengen, eller kanskje de var for dårlige i den turneringen til å være med å bekjempe Fischer.
Det er vel ikke mulig å bevise verken det eine eller andre, en konspirasjon eller bare en russerhets.
Dette medførte at FIDE bestemte seg for å bytte format på kandidatturneringen ved å gjøre den om til cup med først til 6 seire i hver runde. Fischer bestemte seg likevel for å droppe den neste og i den følgende der trakk han seg midt i og reiste heim.
Veien fram til VM-tittel for den da allerede beste sjakkspilleren i verden ble forlenget av ham selv, eller kanskje mer hans personlighet. Men så i 1970, smalt det. Først moste han Mark Taimanov 6-0 slik at stakkars Taimanov og enda meir Sovjet-Unionen nærmest blei vanæret. Dette første til at han fikk trøbbel med myndighetene ei tid og sleit med både å få utreisetillatelser og deltakelse i turneringer.
Men så skjedde det sammen med verdens nest beste spiller, dansken Bent Larsen, 0-6 i sekken. Russen begynte å forstå hva som var i ferd med å skje og det var nok til fordel for stakkars Taimanov som kun hadde pianoet å spille på i to år, sies det.
I selve finalen presset Fischer vann ut av steinen Petrosian (betyr ikke petro- stein- på latin, da?)
for å bruke et uttrykk brukt på Magnus C. Fischer vant overlegent 6,5-2,5 og var kvalifisert til VM- finale mot Boris Spasskij. Den skulle avholdes i Reykjavik 1972.
Det blei en ikonisk VM-finale, "århundrets VM finale" ble den kalt. Mye pga av både spill og dramatikk på og utenfor brettet, men mest kanskje pga av den historiske settingen den ble spilt i. Den kalde krigen. Amerikanerne så sin mulighet til å snappe VM tittelen i det som ansås som Sovjets nasjonalsport, eller ideologisk sett, den som skulle være et symbol på systemets overlegenhet. Russerne måtte forhindre dette. Her var det hvite mot svarte (eller var det røde) hatter, "det Gode" mot "det Onde". "Frihet mot kommunismens lenker". Det manglet ikke på symbolikk.
Det ble som vanlig med Fischer mye styr på forhånd. Det meste som kunne diskuteres blei diskutert og finstilt. Penger, bord, stoler, brikker, belysning. støy, ja alt.
Fischer tapte første parti, så begynte bråket. Han han tok et fly heim og tapte partiet på ikke å ha møtt opp! Her kunne FIDE med president Max Euwe ha brukt FIDE- reglene, avbrutt matchen og erklært
Spasskij som vinner! Dermed hadde nok verden og særlig USA hatt en myte mindre!
Men Euwe gjorde ingenting annet enn å føye Fischer ved å fjerne kameraene som hadde irritert ham.
I mellomtiden hadde også krig-hauken utenriksminister Henry Kissinger intervenert og tatt en peptalkfylt samtale med Fischer, noe som skal ha påvirket ham til å ta første fly tilbake til Island.
Heller ikke Spasskij benyttet seg av sjansen. Han la ikke inn protest og aksepterte til og med på spille i et lite lokale uten tilskuere. Dermed var han også på defensiven psykisk, mener mange. De russiske lederne var ikke særlig fornøyd, de prøvde det de kunne å få Spasskij til å protestere og kreve VM-.seieren, men han nektet. både pga hans gode sportsånd og nok også en tro på at han kunne fikse VM-seieren på en skikkelig måte.
Det gjorde ham ikke. etter den episoden med det 2 og for så vidt også det 3.partiet spilte Fischer seg inn til en klart seier. Han lå da under 0-2, det blei 7:3 i seire og 12,5-8,5 i poeng.
Fischer var blitt den 11.verdensmesteren, den første fra USA og den første fra "Vesten" siden Sovjet-æraens begynnelse.
Trass i all symbolikk og nasjonalisme som blei gulpa opp rundt denne VM-matchen så brydde ikke Fischer selv seg så mye om det. Han hadde vunnet VM-tittelen og all ære for kun en eneste person, ham selv.
Så forsvant ham.
Det synes nok noe paradoksalt at amerikanske myndigheter tok til seg et ikon og lagte en helt ut av et menneske med hans "tvilsomme" slektshistorie. Mora var nemlig både aktiv kommunist og Sovjetbeundrer. Adskillige andre på den tiden (50-tallet) fikk større problemer med både arbeid og annet bare fordi en fjern slektning hadde vært "svak for kommunismen". Men de fikk vel ta til takke med hva de hadde.
Men de sitter nok igjen med en flau smak i munnen når de tenker på hva Fischer har gitt dem i ettertid.
Fischer vant 12,5-8,5 7:3 i seire. Fischer ble den 11. verdensmesteren.
Etter at Fischer sur og skuffet over kun å ha blitt nr. 4 i kandidatturneringen i Curacao 1962, anklagde han russerne å ha rottet seg sammen mot ham. De spilte remiser mot hverandre for å spare krefter og så bruke all overskuddet mot Fischer. Fischer var jo som kjent en paranoiker, men studerer vi resultatlisten fra den turneringen ser vi at han kan ha hold i sine påstander. Det vil si, de tre første på lista Petrosjan, Geller og Keres, alle russere spilte bare remiser mot hverandre, mens de ikke var så nøye med å banke Kortsjnoj og Tal, også russere når de kunne. Kanskje disse ikke var helt med i gjengen, eller kanskje de var for dårlige i den turneringen til å være med å bekjempe Fischer.
Det er vel ikke mulig å bevise verken det eine eller andre, en konspirasjon eller bare en russerhets.
Dette medførte at FIDE bestemte seg for å bytte format på kandidatturneringen ved å gjøre den om til cup med først til 6 seire i hver runde. Fischer bestemte seg likevel for å droppe den neste og i den følgende der trakk han seg midt i og reiste heim.
Veien fram til VM-tittel for den da allerede beste sjakkspilleren i verden ble forlenget av ham selv, eller kanskje mer hans personlighet. Men så i 1970, smalt det. Først moste han Mark Taimanov 6-0 slik at stakkars Taimanov og enda meir Sovjet-Unionen nærmest blei vanæret. Dette første til at han fikk trøbbel med myndighetene ei tid og sleit med både å få utreisetillatelser og deltakelse i turneringer.
Men så skjedde det sammen med verdens nest beste spiller, dansken Bent Larsen, 0-6 i sekken. Russen begynte å forstå hva som var i ferd med å skje og det var nok til fordel for stakkars Taimanov som kun hadde pianoet å spille på i to år, sies det.
I selve finalen presset Fischer vann ut av steinen Petrosian (betyr ikke petro- stein- på latin, da?)
for å bruke et uttrykk brukt på Magnus C. Fischer vant overlegent 6,5-2,5 og var kvalifisert til VM- finale mot Boris Spasskij. Den skulle avholdes i Reykjavik 1972.
Det blei en ikonisk VM-finale, "århundrets VM finale" ble den kalt. Mye pga av både spill og dramatikk på og utenfor brettet, men mest kanskje pga av den historiske settingen den ble spilt i. Den kalde krigen. Amerikanerne så sin mulighet til å snappe VM tittelen i det som ansås som Sovjets nasjonalsport, eller ideologisk sett, den som skulle være et symbol på systemets overlegenhet. Russerne måtte forhindre dette. Her var det hvite mot svarte (eller var det røde) hatter, "det Gode" mot "det Onde". "Frihet mot kommunismens lenker". Det manglet ikke på symbolikk.
Det ble som vanlig med Fischer mye styr på forhånd. Det meste som kunne diskuteres blei diskutert og finstilt. Penger, bord, stoler, brikker, belysning. støy, ja alt.
Fischer tapte første parti, så begynte bråket. Han han tok et fly heim og tapte partiet på ikke å ha møtt opp! Her kunne FIDE med president Max Euwe ha brukt FIDE- reglene, avbrutt matchen og erklært
Spasskij som vinner! Dermed hadde nok verden og særlig USA hatt en myte mindre!
Men Euwe gjorde ingenting annet enn å føye Fischer ved å fjerne kameraene som hadde irritert ham.
I mellomtiden hadde også krig-hauken utenriksminister Henry Kissinger intervenert og tatt en peptalkfylt samtale med Fischer, noe som skal ha påvirket ham til å ta første fly tilbake til Island.
Heller ikke Spasskij benyttet seg av sjansen. Han la ikke inn protest og aksepterte til og med på spille i et lite lokale uten tilskuere. Dermed var han også på defensiven psykisk, mener mange. De russiske lederne var ikke særlig fornøyd, de prøvde det de kunne å få Spasskij til å protestere og kreve VM-.seieren, men han nektet. både pga hans gode sportsånd og nok også en tro på at han kunne fikse VM-seieren på en skikkelig måte.
Det gjorde ham ikke. etter den episoden med det 2 og for så vidt også det 3.partiet spilte Fischer seg inn til en klart seier. Han lå da under 0-2, det blei 7:3 i seire og 12,5-8,5 i poeng.
Fischer var blitt den 11.verdensmesteren, den første fra USA og den første fra "Vesten" siden Sovjet-æraens begynnelse.
Trass i all symbolikk og nasjonalisme som blei gulpa opp rundt denne VM-matchen så brydde ikke Fischer selv seg så mye om det. Han hadde vunnet VM-tittelen og all ære for kun en eneste person, ham selv.
Så forsvant ham.
Det synes nok noe paradoksalt at amerikanske myndigheter tok til seg et ikon og lagte en helt ut av et menneske med hans "tvilsomme" slektshistorie. Mora var nemlig både aktiv kommunist og Sovjetbeundrer. Adskillige andre på den tiden (50-tallet) fikk større problemer med både arbeid og annet bare fordi en fjern slektning hadde vært "svak for kommunismen". Men de fikk vel ta til takke med hva de hadde.
Men de sitter nok igjen med en flau smak i munnen når de tenker på hva Fischer har gitt dem i ettertid.
28 VM Bobby Fischer - Anatolij Karpov
1975 Manila
Først til 10 vunne partier
Det hadde foregått forhandlinger med Fischer om neste finale som russeren Anatolij Karpov hadde kvalifisert seg til og den ble lagt til Manila. Men der dukket ikke Fischer opp og Karpov ble dermed verdensmester nr 12 uten kamp.
For å fullføre "stilen" fra de andre lukene så nevner jeg bare at Fischer ikke spilte noe offisielt parti
før han plutselig dukket opp og spilte sin egen og Spasskijs avtale revansjekamp i det "forbudte" Jugoslavia tjue år etter.
Så forsvant han igjen, men dukket opp med noen uttalelser som hyllet terrorangrepet 11september 2001. Jøder og amerikanere sto på hans hatliste, det framkom det av flere uttalelser.
Verden ble oppmerksom på Bobby på nytt i 2004 blei arrestert og internert i Japan. Fischer hadde sloss med politiet og det hadde ført til at han mistet en tann.
Enden på det hele var at han fikk asyl i Island, og slapp å bli utlevert til USA der han hadde en dom for uamerikansk virksomhet over seg. Han ruslet rundt på øya til han døde i 2008.
***
Fischer skrev ikke så mye om sjakk. Noen artikler og så denne boka da....
som regnes blant de ypperste i sjakklitteraturen.
Sjakkspillere, men kanskje enda mer de som ikke spiller, over hele verden, men nok mest i USA utnevner Bobby Fischer som tidenes største sjakkspiller. En slik panegyrisk hyllest
har vanligvis sitt utspring i følelsene og er i seg selv ikke særlig analytisk.
Vi skal derfor se litt nærmere på disse påstandene på en edruelig og saklig måte. Først må vi finne ut hva vi mener med verdens største sjakkspiller. Jo, om vi regner høyden er han nok der, men muligens Vladimir Kramnik er enda høyere..., vel det var en ironi, en spøk.
Vi må sette opp noen kriterier for hva det vil si å være verdens største sjakkspiller.
Jeg syns at en diskusjon om hvem som er den aller største må inneholde følgende punkter:
1) Den beste spilleren i sin tid og over tid
2) Bidra til sjakkens utvikling kvalitetsmessig
3) Føre til spredning av sjakken blant folk
4) Ledet sjakkens til større annerkjennelse og seriøsitet, fra brettspill til sport.
5) Historiske bragder
6) Pedagog og forfatter.
For å summere kort opp her: Han var den desidert beste spilleren i sin tid og også over tid.
Han bidro spesielt i åpningsteorien med nye varianter og trekk, han kom med Fischer-klokka, med en fast tidskonto i begynnelsen av partiet og så et tillegg (increment) for hvert trekk, en idé som brukes i modifisert form i dagens turneringer og nå også skal forsøkes i fjernsjakk!
"Fischers random chess", som ikke har slått an skikkelig, men idéen lever under navnet Chess960 i fjernsjakk. Offiserene får her en tilfeldig startoppstilling.
Hans bidrag til å vippe russerne av tronen i deres egen idrett, sjakk bidro til at den fikk et oppsving i USA. Sjakken fikk for en periode stor oppmerksomhet, men når vi summerer opp Fischer bidrag her er det minst like mange minuser som plusser. Jo, sjakken fikk større oppmerksomhet rundt om kring i verden, men han gjorde jo også sitt til at den beholdt et "særing"-stempel.
Den historiske bragden er der selvfølgelig, vi kan vel bare nevne Reykjavik 1972 så vet alle hva det dreier seg om. Men som pedagog og forfatter samlet han ikke inn så mange poeng, selv om hans "60 minnerike partier" er ei svært god bok.
Jeg kan med god sikkerhet hevde at Fischers positive innflytelse på sjakken kom på tross av og ikke på grunn av en visjon om å bringe den et skritt framover og gjøre den til en større idrett.
Det må jo nevnes og føres på minussiden at Fischer ikke løftet en finger for å fremme sjakken mens han var verdensmester, han bare forsvant ut av scenen.
Fischer ville vinne,han ville vinne for seg selv og ingen annen. Alt det andre ga han blaffen i.
Jeg konkluderer derfor med at Fischer nok hadde fått sitt ansikt hogd inn i sjakkens Mount Rushmore, men han var ikke den største.
1975 Manila
Først til 10 vunne partier
Det hadde foregått forhandlinger med Fischer om neste finale som russeren Anatolij Karpov hadde kvalifisert seg til og den ble lagt til Manila. Men der dukket ikke Fischer opp og Karpov ble dermed verdensmester nr 12 uten kamp.
For å fullføre "stilen" fra de andre lukene så nevner jeg bare at Fischer ikke spilte noe offisielt parti
før han plutselig dukket opp og spilte sin egen og Spasskijs avtale revansjekamp i det "forbudte" Jugoslavia tjue år etter.
Så forsvant han igjen, men dukket opp med noen uttalelser som hyllet terrorangrepet 11september 2001. Jøder og amerikanere sto på hans hatliste, det framkom det av flere uttalelser.
Verden ble oppmerksom på Bobby på nytt i 2004 blei arrestert og internert i Japan. Fischer hadde sloss med politiet og det hadde ført til at han mistet en tann.
Enden på det hele var at han fikk asyl i Island, og slapp å bli utlevert til USA der han hadde en dom for uamerikansk virksomhet over seg. Han ruslet rundt på øya til han døde i 2008.
***
Fischer skrev ikke så mye om sjakk. Noen artikler og så denne boka da....
Sjakkspillere, men kanskje enda mer de som ikke spiller, over hele verden, men nok mest i USA utnevner Bobby Fischer som tidenes største sjakkspiller. En slik panegyrisk hyllest
har vanligvis sitt utspring i følelsene og er i seg selv ikke særlig analytisk.
Vi skal derfor se litt nærmere på disse påstandene på en edruelig og saklig måte. Først må vi finne ut hva vi mener med verdens største sjakkspiller. Jo, om vi regner høyden er han nok der, men muligens Vladimir Kramnik er enda høyere..., vel det var en ironi, en spøk.
Vi må sette opp noen kriterier for hva det vil si å være verdens største sjakkspiller.
Jeg syns at en diskusjon om hvem som er den aller største må inneholde følgende punkter:
1) Den beste spilleren i sin tid og over tid
2) Bidra til sjakkens utvikling kvalitetsmessig
3) Føre til spredning av sjakken blant folk
4) Ledet sjakkens til større annerkjennelse og seriøsitet, fra brettspill til sport.
5) Historiske bragder
6) Pedagog og forfatter.
For å summere kort opp her: Han var den desidert beste spilleren i sin tid og også over tid.
Han bidro spesielt i åpningsteorien med nye varianter og trekk, han kom med Fischer-klokka, med en fast tidskonto i begynnelsen av partiet og så et tillegg (increment) for hvert trekk, en idé som brukes i modifisert form i dagens turneringer og nå også skal forsøkes i fjernsjakk!
"Fischers random chess", som ikke har slått an skikkelig, men idéen lever under navnet Chess960 i fjernsjakk. Offiserene får her en tilfeldig startoppstilling.
Hans bidrag til å vippe russerne av tronen i deres egen idrett, sjakk bidro til at den fikk et oppsving i USA. Sjakken fikk for en periode stor oppmerksomhet, men når vi summerer opp Fischer bidrag her er det minst like mange minuser som plusser. Jo, sjakken fikk større oppmerksomhet rundt om kring i verden, men han gjorde jo også sitt til at den beholdt et "særing"-stempel.
Den historiske bragden er der selvfølgelig, vi kan vel bare nevne Reykjavik 1972 så vet alle hva det dreier seg om. Men som pedagog og forfatter samlet han ikke inn så mange poeng, selv om hans "60 minnerike partier" er ei svært god bok.
Jeg kan med god sikkerhet hevde at Fischers positive innflytelse på sjakken kom på tross av og ikke på grunn av en visjon om å bringe den et skritt framover og gjøre den til en større idrett.
Det må jo nevnes og føres på minussiden at Fischer ikke løftet en finger for å fremme sjakken mens han var verdensmester, han bare forsvant ut av scenen.
Fischer ville vinne,han ville vinne for seg selv og ingen annen. Alt det andre ga han blaffen i.
Jeg konkluderer derfor med at Fischer nok hadde fått sitt ansikt hogd inn i sjakkens Mount Rushmore, men han var ikke den største.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar