Luke 9 - Max Euwe - Amatøren som ble den 5. verdensmester og seinere også President i Verdenssjakkforbundet FIDE

Født: 20.mai 1901  Amsterdam
Død:  26.november 1981 Amsterdam

5. verdensmester 1935-1937

15. VM Aleksandr Aljekhin - Max Euwe
1935 Spilt i 13 forskjellige nederlandske byer
Opp til 30 partier, verdensmesteren beholder tittelen ved uavgjort match.
Euwe vant med 9:8 i vunne partier, totalt med remiser 15,5-14.5 og ble dermed den 5. verdensmester i sjakk.

Dette var et skikkelig skrell i sjakkverdenen, større enn om Karjakin hadde slått Carlsen i årets VM.
Selv om Euwe var regnet som en av verdens beste spillere, med solide teorikunnskaper og spill, var det slett ikke ventet av han skulle slå ut selveste Aljekhin.  Nå hadde ekspertene riktignok observert at nivået på Aljekhins spill i kampene mot Bogoljubow noen år før ikke var opp til hans vanlige standard og at denne tendensen også ble med inn i den første matchen mot Euwe. Det er gjort et poeng av at Aljekhin var påvirket av alkohol, eller sagt på en mer journalistisk måte "spillte i fylla" under deler av matchen, men det blir bare spekulasjoner. I alle fall var han "klink edru" (Kasparov: My Great Predecessors II, s52) da han i det 16. partiet rota vekk seieren han hadde fått gitt i gave etter en tabbe av Euwe ved at han med god tid igjen på klokka spilte 32...c5 så og si direkte i et sluttspill og tillot Euwe å berge remis.
Da hadde det allerede begynt å dampe i trykkokeren i det 23. partiet der begge spillerne, først Aljekhin så Euwe gjorde "suboptimale" trekk. Aljekhin begynte å leite etter årsakene i det mer overnaturlige, sjekket horoskoper, sparket sekundanten for andre gang og fikk en ny. Noen umiddelbar virkning hadde ikke dette for han tapte de to neste partiene og lå under med to poeng. Riktignok vant Aljekhin partiet etter,. men han ble liggende et poeng under helt til kampen var over.

Det blei mye Aljekhin her, men samtiden og ettertiden har søkt å finne årsakene til resultatet i Aljekhins svakheter heller enn i Euwes styrker.
Euwe selv hadde forberedt seg veldig godt både teoretisk, spillemessig og ikke minst fysisk. Han hadde fokusert mye på sin fysiske form. Et godt grunnlag hadde han nok da han hadde vært amatørbokser i tungvektklassen og hadde til og med fått med seg et europamesterskap.  Det er blitt sagt at han var den første som gjorde en skikkelig seriøs forberedelse på alle fronter til en VM match.
Denne matchen var for øvrig den første hvor spillerne offisielt benyttet seg av sekundanter, selv om det i London-avtalen av 1922 var gitt tilgang til det.  "Sekundanter"  var jo et begrep fra dueller med våpen, men i stedet for å legge fram våpen og ta seg av de døde eller sårede duellantene, så skulle sekundantene legge fram åpningsvarianter og ta seg av analysene til hengepartiene. Til yngre lesere som ikke har spilt hengeparti (forkortet  h.p), ble partiene før ofte avbrutt etter 40 trekk eller så eller etter et visst antall spilte timer. Den spilleren som var i trekket, gjorde sitt trekk, skrev det opp på en lapp og la det i en konvolutt, så bar det i gang med å få i seg litt mat, hvile og la sekundantene ta seg av analysene av stillingen. Etter en pause, gjerne over natten, møttes spillerne igjen, åpnet konvolutten og fortsatte spillet. (Analyseprogrammenes inntog i sjakkverdenen gjorde slutt på hengepartiene da tilgangen til disse kunne føre til juks. Partiene måtte avsluttes samme dag, betenkningstiden ble dermed også gjort kortere.)

16. VM Max Euwe - Aleksandr Aljekhin
1937 Spilt i 7 forskjellige nederlandske byer
Opp til 30 partier, verdensmesteren beholder tittelen ved uavgjort match.
Aljekhin fikk en overlegen revansj, 10:4 i seire og 15,5-9,5 totalt.
Aljekhin klatret på nytt opp på sjakkens trone og ble der til sin død i 1946.

Ved revansjekampen ble det motsatt, en Euwe som ble betraktet å være på høyden av sin styrke ble slått av en Aljekhin som ble ansett å være på vei ned.  Det ble for en stort del forklart med at Euwe hadde oppnådd det å bli verdensmester og ikke hadde verken motivasjon eller viljestyrke nok til å forsvare tittelen.

Jeg skrev tidligere at Euwe var en amatør og det var han. Han spilte mange turneringer også etter at han gikk av som verdensmester. Han hadde en doktorgrad i matematikk og jobbet hele tiden i en undervisningsstilling, både i "matte" og siden også i "data".

Han avsluttet sin sjakklige karriere ved å være FIDE-president i årene 1970-78. Han var da allerede 69 år da han tiltrådte. Perioden var interessant nok for verdenssjakkforbundet. Presidenten fikk jo Bobby Fischer i fanget og hadde flere "infight" trefninger med det store og mektige russiske sjakkforbundet. men alt i alt har han fått en fint skussmål fra de russiske spillerne på den tiden.

En slik person og personlighet skaper som regel ringvirkninger. Nederland opplevde en stor oppblomstring i sitt sjakkmiljø. De fikk spillere i verdenstoppen som Jan Timman, Hans Ree, Loek van Wely, Jan Hein Donner for å ta med noen jeg ikke har glømt. Ron Langeveld og Joop van Osteroom , verdensmestere i fjernsjakk og i toppen på ratinglista i årevis.
Dirk Jan ten Geuzendam og gjengen rundt sjakkmagasinet/årbokserien og forlaget "New In Chess" regner jeg også som en knoppskyting etter Max Euwe.

Tilslutt må vi ikke glemme hans virksomhet som sjakkpedagog og som forfatter av sjakklitteratur, særlig lærebøker og teoretiske verker.

Så helt til slutt: Han het egentlig "Machgielis", men om han tok navnet "Max" etter den nesten samtidige tyske bokserhelten Max Schmeling er bare en spekulasjon som slo meg da jeg skulle avslutte denne luken.