Det første problemet som dukker opp er hvordan skal en skal stave navnet hans. På russisk heter han Александр Александрович Алехин - altså direkte transkribert Aleksandr Aleksandrovitj Aljekhin, der "kh" står for den velar frikative "ach"-lyden og "e" uttales "je", iallefall i trykksterke stavelser.
Den tyske varianten er "Aljechin" og den engelske er "Alekhine". Den engelske er jo den mest brukte i litteraturen, men som vanlig når det gjelder andre språks fonetikk er det den den minst riktige.
Jeg har valgt her i lukene å bruke den "norske" varianten "Aljekhin" , men bare for å forvirre nevner jeg at jeg også har sett en annen russisk variant ,"Алëхин" som uttales "Aljokhin" så "ka skal me meina og ka skal me tru?!"
Så til Aljekhin:
Født: 31. oktober 1892 Moskva
Død: 24. mars 1946 Estoril (Portugal)
4. Verdensmester 1927-1935 og 1938-1946
12. VM José Raúl Capablanca - Alexandr Aljekhin
1927 Buenos Aires
De spilte til seks seire
Aljekhin vant 6:3 med 25 remiser., Totalt 15,5-18,5
Han ble dermed den 4. verdensmester
Denne VM matchen blei spilt etter de såkalt London-reglene som Capablanca hadde diktert som betingelser for framtidige matcher og som alle de beste spillerne i verden hadde undertegnet ved turneringen "London Congress" i 1922.
Disse reglene besto av 21 punkter. Jeg nevner noen av de viktigste: De skulle spille til først av 6 seire, betenkningstid 2,5 time/40, de kunne bruke sekundanter, det skulle være en dommer som begge godtok, trekkene skulle noteres på et skjema, mesteren kunne bestemme tid og sted, men han måtte forsvare tittelen seinest 1 år etter utfordringen kom. Mesteren kunne avslå enhver utfordring dersom det ikke var en premiesum på minst USD 10.000 i tillegg til reise og oppholdskostnader for begge spillerne.
Det blei en lang match på hele 34 partier. Aljekhin hadde studert Capablancas partier nøye for å avsløre svake punkter hos motstanderen. Når det gjelder Capablancas begrensede åpningskunnskaper så bestemte han seg for ikke prøve å seg med overraskelser å utmanøvrere mesteren fordi han mente at "Capas" sterke intuitive evner ville redde ham ut av åpningsfasen. Derimot konsentrerte han seg om midtspill og sluttspill der han oppdaget at mesterens taktiske spill ikke var så bra som hans strategiske. Det kan skyldes at Capablanca etter hvert ikke alltid sjekket ut alle taktiske finurligheter i en stilling, men heller stolte på sin intuisjon. Dette hadde ført til at han hadde gjort noen tabber. Aljekhin kom ellers til matchen i god fysisk form, mens Capablanca verken hadde gjort fysiske eller sjakklige forberedelser, sies det. De fleste mener at det avgjørende for matchen var en sterkere vilje og evne til å gå i kamp og konsentrere seg hos Aljekhin.
13. VM Aleksandr Aljekhin - Efim Bogoljubow
1929 Wiesbaden, Heidelberg, Berlin og Den Haag
Opp til 30 partier, verdensmesteren beholder tittelen ved uavgjort match.
Aljekhin vant 15,5-9,5 og forsvarte tittelen.
14. VM Aleksandr Aljekhin - Efim Bogoljubow
1934 Spilt i 10 forskjellige tyske byer.
Opp til 30 partier, verdensmesteren beholder tittelen ved uavgjort match.
Aljekhin vant 15,5-10,5 og var fremdeles verdensmester.
Som en ser så var Bogoljubow, navnet hans betyr forresten noe sånt som "den som Gud elsker", et lett bytte for Aljekhin. Mangt er sagt og skrevet om hvorfor det blei "Bogo" og ikke "Capa" som spilte matchen i 1929. Det forelå forhandlinger mellom Aljekhin og Capablanca om en "re-match", men disse dro ut og strandet til slutt. Aljekhin aksepterte så utfordringen fra Bogoljubov, en gammel cellekammerat fra interneringen under verdenskrigen og som han hadde spilt blindsjakk med for å få dagene til å gå. Denne "Bogo" var dog ikke en hvem som helst, han tilhørte "topp 4" og var av det ferske Verdenssjakkforbundet FIDE, erklært som FIDEs kandidat etter å ha vunnet en sterk turnering. Mange mener likevel at Capablanca blei forbigått på en sjofel måte og at Aljekhin hadde valgt lettere motstandere ved å stille umulige krav ovenfor ham
15. VM Aleksandr Aljekhin - Max Euwe
1935 Spilt i 13 forskjellige nederlandske byer
Opp til 30 partier, verdensmesteren beholder tittelen ved uavgjort match.
Euwe vant med 9:8 i vunne partier og totalt 15,5-14.5 og ble dermed nye verdensmester
16. VM Max Euwe - Aleksandr Aljekhin
1937 Spilt i 7 forskjellige nederlandske byer
Opp til 30 partier, verdensmesteren beholder tittelen ved uavgjort match.
Aljekhin fikk en overlegen revansj, 10:4 i seire og 15,5-9,5 totalt.
Aljekhin klatret på nytt opp på sjakkens trone og ble der til sin død i 1946.
Tapet mot Euwe kom som et sjokk på sjakkverdenen og nevnes den dag i dag som det tydeligste eksempelet på en "underdog" som har vunnet en VM match. Fra Aljekhins side kan det skyldes at han midt i kampen begynte å ta seg "et glass" før partiene og at han glatt regnet med å ta tittelen hjem.
Euwe ble verdensmester, han spilte bra og det var fortjent mener mange eksperter.
Den 16. VM finalen ble den siste som blei spilt etter en "klassisk" mal, der det er verdensmesteren som forhandler med en utfordrer og plukket ut sin motstander. Verdensmestertittelen gikk fra privat eie til det offentlige. Seinere gjorde Kasparov et mer eller mindre vellykket forsøk på å privatisere verdensmesterskapet igjen og det ble mye støy i sjakkverdenen, men den perioden 1993-2005 tok heldigvis slutt.
***
Selv om åpningen som bærer hans navn, Aljekhins åpning, er et barn av hypermoderismens skole, og selv om hypermodernistene gjerne ville regne ham med i gjengen, så frasa Aljekhin selv et hvert "medlemskap" i den grupperingen.
Et lite knippe med hans "aforismer" forteller kanskje meir om hans stil enn en lengre utredning.
* Kombinasjonene er sjakkens sjel.
* Jeg spiller ikke sjakk, jeg slåss, så jeg kombinerer det taktiske med det strategiske, det fantastiske med det vitenskapelige, det kombinative med det posisjonelle, og anstrenger meg på den måten å tilfredsstille alle krav som ligger i en gitt stilling.
* Ingenting er så skadelig som rutine. Det er alltid forbundet med faren av å befinne seg i en dårligere stilling og gjør utvilsomt sjakken fattigere.
* For meg, er sjakk ikke et spill, men kunst.
Han var altså både en dyp strateg, en enorm taktiker og en forrykende angrepsspiller som sammen med en sterk vilje gjorde ham til en fryktet motspiller, en av dem som ofte blir nevnt når en skal ramse opp verdens beste gjennom tidene.
Han var nok et sammensatt menneske, født som aristokrat, men arbeidet også med bolsjevikene etter revolusjonen, siden kom han i konflikt med både dem og flere andre, bl.a. Capablanca. Han var svært språkmektig og ble mye brukt som tolk i internasjonale sammenhenger. Han skrev flere sjakkbøker og særlig turneringsbøkene og hans egne partisamlinger anbefales for sine gode kommentarer og analyser.
Hans ettermæle ble beskjemmet av til tider dårlig oppførsel etter alkoholmisbruk og etter å ha fraternisert med naziene, blant annet med å skrive en artikkel om jødisk og arisk sjakk i ei pariseravis. Det siste benektet han og meinte de var falske i et brev på slutten av sitt liv.
Uansett, en bauta av en sjakkspiller. det var han!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar