Luke 3 - Wilhelm Steinitz, den første verdensmesteren i sjakk og posisjonspillets far

Født 17. mai 1836 i Praha, daværende Kongedømmet Böhmen
Død  12.august 1900 i New York,  64 ! år gammel.

1. Verdensmester 1886 - 1894.

Vi tar et langt sprang historisk sett fra forrige luke og også et nytt kvantesprang  når det gjelder sjakkens utvikling. Ikke pga at reglene ble endret, men på grunn av en ny måte å tenke sjakk på.

Fra 1475 og fram til 1873 var det sjakk og kjærlighet, den romantiske periode. Det skulle angripes, helst med vakre kombinasjoner og det skulle helst ofres. Noen av disse partiene ble viden kjent og beundret og det toppet seg nok med det berømmelige "udødelige" partiet mellom Adolf Anderssen og Lionel Kierseritzky, London 1851, spilt med kongegambit, datidens mote, hvor hvit ofrer to tårn og dronning og setter matt.
I likhet med mange av de andre romantiske partiene er dette partiet også så full av feil at markeringene  med ? og (?) står ganske tett, slik at partiet i dag ikke kan brukes instruktivt, men bare som en vakker kuriositet. 

Disse romantiske spillerne lot faktisk til å tro at bare en var dyktig nok ville kombinasjonene lykkes.

Sreinitz, derimot fant derimot ut ved å studere disse partiene at det var stillingen som var avgjørende for om et angrep blir vellykket eller ikke. I en balansert  stilling vil et angrep ikke lykkes ved riktig forsvarsspill. Det må derfor bygges opp små fordeler, skape en ubalanse og en svakhet eller helst flere i motspillerens stilling.

Det er kun den som står best som skal angripe, den andre må forberede forsvare seg. Dersom den som står best ikke angriper, kan fordelen fort renne ut i sand.

For å finne ut hvem som står best delte Steinitz opp stillingen etter visse kriterier, som kontroll over sentrum, åpne linjer, sterke/svake felter og bønder, bondemajoritet på damefløyen, løperparet, initiativ og utvikling osv. Prinsippet om å ha kontroll eller låse av sentrum før en angriper på flankene stammer også fra Steinitz

I det heile tatt formulerte Steinitz en rekke prinsipper for strategisk posisjonsspill og kan med rette få æren som den som med et sprang brakte sjakken videre, selv om amerikanerne nok mener at deres samtidige Paul Morphy var den første posisjonsspiller. Morphy skrev derimot ikke noe, bortsett fra enkelte partikommentarer, han bare spilte og kan ikke sier å ha utviklet noen teori om dette. Vi regner starten på denne nye spilleforståelsen til året 1873.

Steinitz største sjakklige høydepunkter var vel de fire VM-finalene hvor han vant og forsvarte VM-tittelen.

Den første VM kamp ble spilt mellom Wilhelm Steinitz og Johannes  Zukertort  (Russland/Tyskland)
på forskjellige klubber i New York, St. Louis og New Orleans 1886  og endte 12,5 - 7,5  etter 20 partier. Steinitz kom skeivt ut og lå under 1.4 men etter hvert viste hans posisjonelle stil seg overlegen over Zukertorts mer romatiske, kombinatoriske stil.

2, VM  Wilhelm Steinitz - Chigorin (Russland) 
ble holdt på La Havana (Cuba) 1889. 
Steinitz kom under igjen med 3-4, men vant til slutt over en ny romantisk inspirert motstander med 10-6 i seire, kun det 17. og siste partiet endte remis og telte ikke med i resultatet den gangen.

3, VM Wilhelm Stenitz -   Isidor Gunsberg (Ungarn)
New York 1890/1891
Igjen kom Steinitz under io starten 2-3, men vant til slutt 10,5 - 8,5   (6:4 i seire)

4. VM Wilhelm Steinitz - Mikhail Chigorin (igjen)
La Havana  1892
Jammen ble ikke Steinitz hengende etter fra starten her også, men snudde og vant 12,5-10,5 (10:8 i seire).

Men i 1894 var det slutt, Steinitz tapte med stor margin tittelen til Dr Emmanuel Lasker.

Han flyttet i sine seine år til USA og ble til slutt amerikansk statsborger.  Han endte opp med å få både psykiske og pekuniære problemer og var ut og inn av institusjoner på slutten og døde som en fattig mann i 1900.