Født 24. desember 1868 i Berlinchen, Preussen (i dag Barlinek, Polen)
Død 11. januar 1941 i 1941 i New York City. 72 år gammel.
2. verdensmester - fra 1894-1921. Beholdt tittelen i 27 år !
Vi begynner med hans VM kamper:
5. VM Wilhelm Steinitz - Emanuel Lasker
1894 New York, Philadelphia, Montreal.
Lasker vant med 10 seire mot 5 totalt 12-7 inkludert 4 remiser og innledet med dette den lengste tjenesteperiode en spiller har hatt som verdensmester i sjakk.
6. VM Emanuel Lasker - Wilhelm Steinitz
1896/7 Moskva
Lasker vant 10:2 i seire 12,5-4,5 inkludert 5 remiser og Lasker forsvarte lett tittelen
7. VM Emanuel Lasker - Frank Marshall
1907 New York, Philadelphia, Washington, Baltimore, Chicago, Memphis
Lasker vant en knusende seier med 8:0 i vunne partier og 11,5-3,5 inkludert 7 remis
8. VM Emanuel Lasker - Siegbert Tarrasch
1908 Düsseldorf, München
Lasker vant 8:3 med 5 remis totalt 10,5-5,5 og forsvarer tittelen
9, VM Emanuel Lasker - Carl Schlechter
1910 Wien, Berlin
Det var avtalt 10 partier, i tilfelle 5-5 ville mesteren beholde tittelen
Stillingen etter de 10 partiene var 1:1 eller 5-5 når vi regner inn reisene. Lasker var fremdeøes verdensmester.
10. VM Emanuel Lasker - Dawid Janowski
1910 Berlin
Resultat 8:0 i seire til Lasker, eller 9,5-1,5. Lasker vinner en knusende seier
11, VM Emanuel Lasker - José Raul Capablanca
1921 La Havana
Det skulle spilles til 8 seire. max 8 parti. Ved uavgjort match ville Lasker beholde tittelen, men han ga opp allerede etter 14 partier da stillingen var 0:4 eller 5-9 inkludert remisene.
Laskers 27 år lange karriere som verdensmester var over.
Denne lange perioden blir noe mindre imponerende når en ser hvor mange (eller få) ganger han forsvarte tittelen.
Hans spilte altså totalt 7 VM matcher på disse 27 årene, noe som på snitt ga ca en VM kamp hvert 4, år. Det høres ikke så galt ut, men vi ser av oversikten at han to ganger ventet 10 år med å forsvare den!
Første gangen, altså fra 1897-1907 hadde han faktisk mer eller mindre lagt opp og ville innlede en akademisk karriere og tok en doktorgrad. Han avslo flere tilbud, blant annet fra Chigorin og Tarrasch.
Den gangen var VM tittelen i mesterens eget eie og han kunne ta den utfordreren han ville. Her var det også selvfølgelig snakk om poenger.
Den andre gangen det drøydde over 10 år fra 1910 til 1921 var det tydelig at Lasker ikke ville møte Capablanca, som var den mest naturlige kandidaten. Allerede i 1911 hadde "Capa" utfordret Lasker, men ble møtt med det urimelige kravet at utfordreren måtte vinne med minst to seires overvekt for å ta tittelen fra Lasker. Siden ble det verdenskrig og det førte til stopp i videre planer om VM spill.
Lasker forsatte å spille sjakk. Hans siste turnering var i 1936. Pga av jødeforfølgelsene i hjemlandet flyttet han til slutt til USA og New York i 1937 der han døde av nyresvikt i 1941.
Lasker har et visst forfatterskap bak seg både når det gjelder matematikk, psykologi og sjakk. De mest kjente sjakkbøkene hans er: (engelske utgaver)
Common Sence in Chess (1896) og
Laskers Manual of Chess (1925) (Bildet ovenfor)
Lasker anså seg som en elev av Steinitz og hans posisjonsspill, men han mente også at Steinitz var for dogmatisk. En måtte vurdere hver stilling for seg og ikke være for kategorisk. Blant annet er det stillinger hvor løperparet ikke nødvendigvis er en fordel Steinitz hadde ingen teori på balanserte stillinger for å nevne bare et par ting som Lasker var uenig med Steinitz om.
Sjakkverdenen ser på Lasker som en stor spiller, teoretiker og pedagog, men det virkelig nye han tilførte sjakken var psykologi og pragmatisk sjakk. Man kunne ikke bare forholde seg til posisjonelle og kombinatoriske analyser av stillingen på brettet, men man måtte også ta hensyn til mennesket.
Et sjakkparti er kamp, spillerne er i en stresset situasjon og gjør derfor lett feil. Du trenger derfor ikke nødvendigvis spille det objektivt beste trekket, men heller det som lettest framtvinger nye feil hos motspiller, noe som gjør veien til seieren enklere.
Slik tenkte Lasker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar